Æ sjer stjerna som skinn over Trondheim i natt, 

Som et smykke mot gråkallens rand.

Æ ser lys fra et skip mot et skimranes hav, stille legg det fra land.

Verden den viske god natt og sov godt, og den gamle dom'en hold vakt.

Over hjerta som banke, over store og små, over ei trondheimsnatt.